Mer kapital til oppstarts- og vekstselskaper
Norske oppstarts- og vekstselskaper får mindre risikokapital enn i Sverige, Finland og Danmark. Vi jobber for at mer privat kapital skal finne veien til selskaper med høyt vekstpotensial.
Oppstarts- og vekstselskaper har stor strategisk verdi i økonomien. De vokser raskt, endrer produkter og markeder, og gir vertslandet arbeidsplasser og eierskap til ny teknologi.
Norge konkurrerer særlig med de nordiske land om kapital til selskaper i tidlig fase og vekstfase. Kapitalinnhenting, antall investeringer og investert beløp er svakere i Norge enn i resten av Norden, særlig målt som andel av BNP. Det betyr at gründere, talenter og investorer kan se til andre land der markedet for venturekapital er større og mer modent.
Aktive eierfond er en viktig del av løsningen. De bidrar ikke bare med å hente inn kapital i inn- og utland - men like viktig - også med kompetanse, nettverk og aktiv oppfølging av selskapene de har investert i. Dette er særlig viktig for teknologitunge oppstarts- og vekstselskaper, der risikoen er høy og kapitalbehovet stort før selskapet blir modent nok til å få lån, bli børsnotert eller å få kapital fra private equity-miljøer.
Foreningen arbeider derfor for at mer privat institusjonell kapital skal kunne investeres i venture og private equity: pensjonskapital, stiftelser og andre langsiktige investorer, som internasjonalt investerer mye i denne aktivaklassen, men som i dag i begrenset grad gjør det i Norge. Målet er å få mer privat kapital inn i innovative norske selskaper, samtidig som investorene får tilgang til risikospredning og konkurransedyktig avkastning.
Dette er også i tråd med utviklingen i Europa. EU har de siste årene løftet oppstarts- og vekstselskaper høyere på konkurranseevneagendaen, blant annet med en egen startup- og scaleup-strategi som vektlegger bedre tilgang på kapital og større deltakelse fra institusjonelle investorer.
Norge konkurrerer særlig med de nordiske land om kapital til selskaper i tidlig fase og vekstfase. Kapitalinnhenting, antall investeringer og investert beløp er svakere i Norge enn i resten av Norden, særlig målt som andel av BNP. Det betyr at gründere, talenter og investorer kan se til andre land der markedet for venturekapital er større og mer modent.
Aktive eierfond er en viktig del av løsningen. De bidrar ikke bare med å hente inn kapital i inn- og utland - men like viktig - også med kompetanse, nettverk og aktiv oppfølging av selskapene de har investert i. Dette er særlig viktig for teknologitunge oppstarts- og vekstselskaper, der risikoen er høy og kapitalbehovet stort før selskapet blir modent nok til å få lån, bli børsnotert eller å få kapital fra private equity-miljøer.
Foreningen arbeider derfor for at mer privat institusjonell kapital skal kunne investeres i venture og private equity: pensjonskapital, stiftelser og andre langsiktige investorer, som internasjonalt investerer mye i denne aktivaklassen, men som i dag i begrenset grad gjør det i Norge. Målet er å få mer privat kapital inn i innovative norske selskaper, samtidig som investorene får tilgang til risikospredning og konkurransedyktig avkastning.
Dette er også i tråd med utviklingen i Europa. EU har de siste årene løftet oppstarts- og vekstselskaper høyere på konkurranseevneagendaen, blant annet med en egen startup- og scaleup-strategi som vektlegger bedre tilgang på kapital og større deltakelse fra institusjonelle investorer.