Hva skjer når man knytter konkrete, ambisiøse bærekraftsmål til lånefinansiering for aktive eierfond? 

Tidligere i år gikk Odfjell ut med meldingen om at selskapet var på lånejakt, og fristet markedet med obligasjonslån linket til bærekraft – det første av sitt slag i Norden og som første aktør innen shipping. 

Bærekraftslinkede lån har ikke bare blitt en stor snakkis i investormiljøet, men antallet bærekraftslinkede lån har også vokst betydelig de seneste årene. Derfor var dette tema da Norsk Venturekapitalforening (NVCA) sammen med advokatfirmaet Selmer inviterte til PE for Breakfast-webinar tirsdag 16. februar. 

På webinaret ble det blant annet diskutert hva som skiller bærekraftslinkende lån fra andre grønne lån, hva slags verdi slike lån kan gi, og hvordan selskapene bør tenke når de velger seg ut relevante bærekraftsmål. 

Bærekraftige investeringer i vekst

Susanne Glørsen, Head of Climate and Sustainable Finance i SEB Norway, holdt et foredrag der hun ga en introduksjon til hva bærekraftslinkede lån er og hvordan de fungerer: 

– Bærekraftslinkede lån knytter seg til FNs bærekraftsmål. Med et bærekraftslinket lån kan selskapene tydelig kommunisere ut sine ambisjoner når det gjelder bærekraft til markedet og investorer. 

FNs bærekraftsmål består av 17 mål og 169 delmål, og er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendingene innen 2030.

– I motsetning til tradisjonelle, grønne lån (såkalte «green bonds») der pengene er øremerket til helt konkrete miljøprosjekter, knytter denne typen lån seg til selskapenes bærekraftstrategi og ytelse på forhåndsdefinerte mål og KPIer, forklarte hun. 

Hva slags mål bør man sette seg?

– Det er ingen begrensning i antall mål man som virksomhet kan sette seg, men målene bør være ambisiøse og målbare. Man kan også se til konkurrenter og resten av bransjen – mål og KPIer bør tilpasses sektoren man opererer i, uttalte Glørsen. 

Hun påpekte at det viktigste man som selskap kan gjøre er å gi en god beskrivelse av hvor man står i dag, og hvor man har tenkt seg: 

– Selskapene bør vise til kontinuerlig forbedring og årlig rapportere på hvordan man ligger an, for eksempel gjennom en bærekraftsrapport. Det er viktig for at dette ikke skal bli oppfattet som greenwashing. Få gjerne også en tredjepart til å revidere informasjonen, det forsterker troverdigheten av den, oppfordret hun.

‘What gets measured gets done‘

På seminaret deltok også Magnus Lindberg, Head of Treasury i EQT. EQT er blant de første aktive eierfondene som har jobbet med bærekraftslinkede lån:

– I lang tid har vi tenkt bærekraft sammen med verdiskapning, vi har gjennomført risikovurderinger og inkludert ESG i investeringsstrategien vår. EQT har valgt seg ut noen hovedmål som vi fokuserer på i våre investeringer, og utarbeidet konkrete KPIer for disse. Det er med bærekraft som med alt annet: What gets measured gets done, sa han.

Bærekraft som konkurransefortrinn

Det er ingen tvil om at bærekraft har blitt kompetitivt, og flere har også sett verdien av å bruke bærekraft som et kommunikasjonsverktøy overfor investorer, banker og kunder. I paneldebatten som fulgte meldte blant annet Harald Francke Lund i CICERO seg på:

– Det er ikke noe nytt at selskapene setter seg mål, også når det gjelder bærekraft. Tidligere var disse målene ganske «fluffly», mens de i senere tid har blitt mer og mer konkrete. 

Lund trakk frem taksonomien og viktigheten av EUs initiativer: 

– Det er viktig at vi har et felles språk når det gjelder bærekraft, og det er derfor flott at EU kommer på banen, selv om det ikke er gitt at investorene vil trekkes mot bærekraftige investeringer – det blir opp til hver enkelt, påpekte han. 

Hele seminaret finner du her.