På webinaret deltok Cathrine Dehli fra Faerder, Hilde Støle Pettersen fra Momentum, Lene Elizabeth Hodge fra Nysnø og Andreas Lowzow fra Schjødt. Ellen Amalie Vold i NVCA var moderator. 

Nye opplysnings- og rapporteringskrav

De siste årene har det kommet på plass en rekke rammeverk som skal bidra til en mer bærekraftig utvikling. Et viktig poeng har vært å etablere en felles definisjon av hva som defineres som bærekraftig, samt å etablere gode rapporteringsstandarder. To av de mest omtalte rammeverkene er EU-taksonomien og Sustainable Finance Disclosure Regulation (SFDR), eller offentliggjøringsforordningen, som vi gjerne kaller den på norsk. Begge disse rammeverkene har som formål å styre privat kapital mot bærekraftige investeringer. 

– EU-taksonomien og SFDR er to separate forordninger, men som likevel henger sammen. Begge rammeverkene pålegger finansamarkedsaktører opplysningsplikt når det gjelder bærekraftige aktiviteter, men SFDR opererer med en videre definisjon av begrepet bærekraft enn hva taksonomien gjør, sier Andreas Lowzow i advokatfirmaet Schjødt.

Mens taksonomien trer i kraft først fra 1. januar 2022, trådte SFDR i kraft den 10. mars i år. SFDR gjelder for kapitalforvaltere og finansrådgivere, og omfatter selskaper av ulik art – fra store kredittinstitusjoner til pensjonskasser uten egne ansatte, og ikke minst forvaltere av alternative investeringsfond, inkludert PE- og VC-bransjen. 

Rapporteringsbyrden kan bli stor

De nye kravene fra EU gjør at stadig mer tid må brukes på rapportering, men heldigvis har man allerede nå begynt å utvikle verktøy som skal lette denne prosessen for selskapene. En aktør som hjelper med taksonomi-rapporteringen er det norske programvareselskapet Faerder.

– Vi så med en gang at programvare kan løse mye av dette. Rapporteringsbyrden kan bli ganske stor, og for at man ikke skal jobbe 80 prosent med rapportering og 20 prosent med å faktisk bli bærekraftig, trenger vi gode løsninger, forteller Cathrine Dehli, ESG-spesialist i Faerder. 

Også PE-selskapet Momentum, som har nettopp bærekraftige investeringer som sitt hovedformål, har knyttet seg til partnere som hjelper dem med å kartlegge bærekraftsdata.

– For oss har det vært viktig å bli ‘taxonomy-ready’, uten å gjøre rapporteringen for komplisert. I tillegg har det vært viktig for oss å knytte oss til eksperter som hele tiden følger utviklingen med taksonomien og som kan tilby oppdatert programvare, sier Hilde Støle Pettersen, som er managing partner i Momentum. 

Taxonomy aligned?

Det snakkes stadig mer om taksonomien og flere lurer nå på hva de kan gjøre for å sikre at de havner innenfor EUs rammeverk, men ifølge bærekraftsansvarlig i Nysnø, Lene Elizabeth Hodge, kan det være mange gode grunner til at man ikke blir såkalt ‘taxonomy aligned’.

– Det kan for eksempel skyldes at selskapene ikke har tilgang til dataene som etterspørres, at de bedriver økonomisk aktivitet utenfor Europa, eller at de bidrar til et miljømål som ikke spesifikt er nevnt i taksonomien, forklarer hun. 

Et eksempel på dette er akvakultur, en bransje som blant annet Momentum har rettet seg inn mot, og som foreløpig ikke har fått noen screening-kriterier i taksonomien. 

– Vi er ikke redde for å ha en lav taksonomi-score, hvis vi kan hjelpe porteføljeselskapene til å gå i riktig retning med mer bærekraftig drift. Vi som forvaltere må tørre å ta en del av ansvaret nå i begynnelsen, og gi selskapene en overgangsperiode, sier Støle Pettersen.

Hun er tydelig på at vi ikke må glemme formålet med taksonomien, og påpeker at det fremdeles er mulig å gjøre bærekraftige investeringer, selv om disse ikke blir såkalt taksonomi-grønne. 

Lov å feile

Selv om det fremdeles er en stund til EUs nye rammeverk er fullstendig implementert, kan det være lurt å komme i gang med rapporteringen allerede nå.

– Vi er for tiden i en overgangsfase, og det er nå det er lov til å feile. Det er viktig å bruke denne perioden på å sette seg inn i rammeverket og komme i gang med rapporteringen, avslutter Cathrine Dehli.