Temaet for samlingen var mangfold og likestilling, og helt spesifikt hvorvidt Norge er klar for minoritetskvotering ala Nasdaq, samt en introduksjon til den nye Åpenhetsloven.

Kristine Lund fra IT-selskapet Boitano og Patrick Sandahl fra Investinor deltok i panelsamtale med Susanne Munch Thore fra Arntzen de Besche, der de tre diskuterte hvorvidt minoritetskvotering til styrer og selskaper er en god ting. Bakgrunnen for diskusjonen er at Nasdaq nå skal kvotere inn minoriteter i styrene i de børsnoterte selskapene, noe Lund nylig skrev en kronikk om i Dagens Næringsliv. 

– Jeg er for kvotering, fordi jeg har tro på at det åpner dører for dem som kommer etterpå. Likevel reiser det flere viktige og vanskelige spørsmål. Jeg er for eksempel født i Sør-Korea, men adoptert til Norge da jeg var rundt ni år gammel. Er jeg norsk eller skal jeg gå på en minoritetskvote? spurte Lund. 

Hun trakk også frem Unconventional Ventures seneste undersøkelse, som viser at miksede team er langt mer lønnsomme enn rene mannlige eller kvinnelige team, i tillegg til rapporten Diversity Wins fra konsulentselskapet McKinsey, som viser at lønnsomheten i snitt er 25 prosent høyere i selskapene som er best i klassen på likestilling mellom menn og kvinner.

– Begge rapportene viser at større mangfold gir flere talenter å velge mellom, høyere beslutningskvalitet og en bedre forståelse for kvinner og innkjøpsbeslutninger. Likestilte og mangfoldige bedrifter fremstår også mer moderne, og er dermed mer attraktive for unge talenter, uttalte Lund. 

Én er ikke nok

Kvotering til styrer og selskaper har lenge vært oppe til diskusjon. I begynnelsen av august godkjente det amerikanske Finanstilsynet, SEC, en ny lov som krever at alle styrer må ha minst to styremedlemmer med mangfoldsbakgrunn. 

– Det er klart at ingen ønsker å bli kvotert inn i en jobb, man vil bli valgt fordi man er skikket. Jeg håper at vi en dag slipper å snakke om kvotering som noe vi skal eller ikke skal gjøre, men der er vi dessverre ikke i dag, sa Sandahl.

Han pekte på at vi trenger gode rollemodeller, og viste blant annet til Stortingspresidenten og tidligere kulturminister Abid Raja, og at oppmerksomheten de har fått kan ha positiv betydning for andre.

– Jeg har for eksempel ikke noe problem med at Investinor bruker ansiktet mitt mye i ekstern kommunikasjon, fordi jeg vet at representasjon betyr noe. Men, én person med minoritetsbakgrunn er ikke nok til å skape endring, sa Patrick.  

Fra soft law til hard law

Diskusjonen om minoritetskvotering ble etterfulgt av et foredrag om den nye Åpenhetsloven av Susanne Munch Thore og Maria B. Tanemsmo, begge partnere i advokatfirmaet Arntzen de Besche. 

Åpenhetsloven, eller Lov om virksomheters åpenhet og arbeid med grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, trer i kraft allerede den 1. juli i år. I tillegg til å fremme virksomheters respekt for menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold, skal den også sikre allmennheten tilgang til informasjon om hvordan virksomheter håndterer negative konsekvenser.

– Målet med Åpenhetsloven er å sørge for etisk handel og sikre et ansvarlig næringsliv. Mye av det som loven omhandler er ikke veldig nytt, ettersom mange selskaper har jobbet lenge med dette allerede, men forskjellen er at soft-law nå har blitt til hard-law, fortalte Tanemsmo. 

Den nye Åpenhetsloven gjelder for større virksomheter hjemhørende i Norge, og som tilbyr varer og tjenester i eller utenfor Norge, og den gjelder også for utenlandske selskaper som tilbyr varer og tjenester her, og som er skattepliktige til Norge etter norsk intern lovgivning. 

– Plikten til å foreta såkalte aktsomhetsvurderinger blir spesielt relevant. Dette er en formalisert prosess som blant annet innebærer å foreta en risikovurdering av virksomheten og leverandørkjeden, og sette i gang nødvendig oppfølging og innføre passende tiltak, sa hun. 

Munch Thore advarte også om at det vil innføres sanksjoner dersom man ikke etterlever loven:

– Forbrukerrådet og Markedsrådet vil føre tilsyn, og enhver plikter å gi opplysninger til disse myndighetene. Disse kan også fatte vedtak om forbud, påbud, tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, avsluttet hun.