I dag la regjeringen frem statsbudsjettet for 2025, som i hovedsak er et skuffende budsjett for de som bygger nye bedrifter i Norge.

— Budsjettet viser jevnt over at regjeringen ikke forstår hva som skal til for at Norge skal bli et attraktivt land å bygge nye, innovative vekstbedrifter i, sier Ellen Amalie Vold, administrerende direktør i Norsk Venturekapitalforening. NVCA har levert skriftlig innspill om budsjettet og deltar i Finanskomiteens høringsrunde.

Ny exit-skatt innføres
Regjeringen ignorerer innspillene som har kommet om forslag for ny innretning på Exit-skatt og innfører tidligere foreslåtte endringene med virkning fra 20. mars. Grunnmodellen i høringsforslaget blir stående, men det gjøres noen små endringer:

• Beløpsgrensen for latent gevinst øker fra 500 000 kroner til tre millioner kroner. I tillegg gjøres beløpet til et bunnfradrag. 
• Skatten skal ikke betales hvis den utflyttede dør, hvis arvingene er bosatte i Norge og trer inn i den utflyttedes skatteposisjoner. Men der arvingene er bosatt ute, vil utflytterens død medføre exit-skatt.
• Skattebetaler kan (som før) stille aksjene som sikkerhet for skattekravet.
• Det bare skal beregnes skatt av verdiendringer som oppstår i tiden skattyter har vært bosatt i Norge. Dette betyr at dersom selskapsverdien reduseres etter utflytting, noe som jo ikke er helt uvanlig for vekstselskaper, skal det fortsatt betales full exit-skatt. Akkurat denne bestemmelsen er kanskje den som er aller verst for norske vekstselskapers rammebetingelser.

— I praksis betyr den nye Exit-skatten at utenlandsk kapital og kompetent arbeidskraft gjør lurt i å ikke flytte til Norge, men heller satse i andre land. Norske gründere og bedriftseiere bør faktisk vurdere å flytte fra Norge før betydeligere verdier skapes. Dette viser regjeringens manglende forståelse for hvordan de nye reglene treffer tidligfasebedrifter og at de ikke tar gründere og tidligfaseinvestorer på alvor, sier Vold.

Du kan lese innspillet NVCA har levert i debatten her: https://nvca.no/nvca-har-levert-horingsinnspill-om-exit-skatten/

Ingenting til Investinor og Nysnø
Selv i en tid med stor usikkerhet i markedet bevilger regjeringen ingen nye midler til Investinor og Nysnø (bortsett fra 8,4 millioner til driftskostnader til Investinor). Nysnø har riktignok fortsatt penger på bok etter å ha fått 1,857 milliarder i fjor, men det er urovekkende at det ikke bevilges frisk kapital i et tungt marked, spesielt til fond-i-fondsmandatet til Investinor. Dette vil ha stor betydning for norske aktive eierfond de kommende årene.

Innovasjon Norge får 52 millioner gjennom en ordning som skal styrke satsingen på gründere i 2025. Midlene skal inngå i INs ordning for bedrifter med alder inntil fem år og det skal blant annet satses på et nytt akseleratorprogram for helseinnovasjon.

Regjeringen foreslår kutt i klyngeprogrammet med 28 millioner kroner.

Endringer i opsjonsskatten
En gladnyhet er den forventede utvidelsen av reglene om skattegunstige opsjoner. Med utvidelse av ordningen til selskaper som er inntil 12 år, har inntil 150 årsverk pr år og balansesum på MNOK 200, vil langt flere selskaper omfattes av ordningen:

Fortsatt er det en tre forhold det er verdt å justere:

• Øvrige vilkår, som for eksempel at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet var 80 mill. kroner eller mindre, beholdes som i gjeldende regler. NVCA vil argumentere for at terskelverdien for driftsinntekter også setter til MNOK 200.
• Opsjonene må kunne være opsjoner i et morselskap i konsern og ikke bare opsjoner i selve arbeidselskapet
• Opsjonene må kunne tildeles også før den ansatte begynner å jobbe, altså – man må kunne inngå opsjonsavtale og arbeidsavtale samtidig.

Endringene skal riktignok godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før de kan tre i kraft. Forskriftsendringen vil bli gjennomført slik at utvidelsen får virkning for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse, hvis den gis etter den datoen.

Forhøyet arbeidsgiveravgift avvikles
Det er også gledelig at ekstra AGA på lønn over 850 000 avvikles. Ordningen var midlertidig og avvikles fra 1. januar 2025.

Ellen Amalie Vold, administrerende direktør i NVCA, mener likevel budsjettet for 2025 viser at regjeringen bruker store ord, men utviser svært lite handling, når det gjelder å bygge nye, norske vekstbedrifter:

— Det hjelper ikke å si at «Norge skal bli verdens beste land å bygge selskap i», når man øker skattetrykket med håpløse innretninger og drysser småpenger over enkelttiltak. Det må solide grep, en tydelig plan og betydelige midler til, men regjeringen følger ikke opp på noe av dette. Tvert imot oppleves det som arroganse ovenfor en viktig del av norsk næringsliv som hvert år skaper tusenvis av nye arbeidsplasser, men som har potensialet til å skape hundretusenvis. Det er skuffende, spesielt etter det enorme engasjementet vi har sett fra norske gründere rundt exit-skatten den siste tiden.

Andre punkter det er verdt å nevne

Formueskatten: Regjeringen foreslår kun små justeringer som ikke vil merkes.

Uforandret finansskatt: Skatten ble innført i 2017 og regjeringen anslår at provenyet for 2025 vil være på 5,1 milliarder kroner.

Gründermelding: Regjeringa varsler at den i løpet av 2024 skal lansere en gründermelding med viktige tiltak som skal sikre framveksten av flere nyskapende vekstbedrifter.

SAKEN OPPDATERES